Klage på lege, sykehus eller andre helsetjenester Du kan sende en klage hvis du synes at du har blitt dårlig eller urettferdig behandlet i helsetjenesten. Klagen kan for eksempel være på: lege.
Når fastlegen ikke hjelper deg?
Dersom et møte ikke fører til endringer kan du sende en skriftlig klage til legekontoret. Ombudet kan bistå deg med dette. Du har rett til å bytte fastlege inntil to ganger per år. Hvis det er aktuelt kan du ringe 800 HELSE (800 43 573), eller gå inn på hjemmesiden www.helse.norge.no.
Når kan man klage til Fylkesmannen?
Du kan for eksempel klage hvis du er uenig i det som er bestemt i et vedtak, eller hvis du synes det har gått for lang tid før du får svar.
Hvor kan en pasient eller bruker klage?
Norsk Pasientforening hjelper pasienter med å vurdere om de har grunnlag for erstatning eller om de kan ha vært utsatt for alvorlig svikt slik at det kan sendes klage til riktig instans.
Kan man klage på fastlege? – Related Questions
Kan fastlegen si opp pasienter?
Ifølge leder i Alment praktiserende lægers forening (Aplf), Jan Emil Kristoffersen, kan du ikke det. – Leger med fastlegeavtale har ingen rett til å si fra seg ansvaret for en pasient som står på listen.
Kan lege nekte behandling?
Når en pasient trenger rask og nødvendig legehjelp, skal denne ytes så snart som mulig. Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp bortfaller dersom legen har sikret seg at annen lege yter hjelp. En lege kan avslå å ta en pasient under behandling, såfremt denne har rimelig anledning til å få hjelp av en annen lege.
Når bruker du begrepet pasient?
Begrepet pasient brukes om personer som gis eller tilbys hjelp fra helsetjenesten eller som henvender seg til helsetjenesten med anmodning om helsehjelp.
Når er man pasient og bruker?
Pasient er en person som tar kontakt med helse- og omsorgstjenesten og ber om helsehjelp, eller en person som helse- og omsorgstjenesten tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfelle. Bruker er en person som tar kontakt eller mottar tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er definert som helsehjelp.
Hva slags oppgaver har Pasient og brukerombudet?
Pasient- og brukerombudet (ombudet) har to formål. De skal være pasientenes og brukernes talerør og ivareta pasientenes og brukernes interesser og deres rettssikkerhet overfor helse- og omsorgstjenesten. Dette gjelder både enkeltpersoner og grupper av pasienter og brukere med sammenfallende behov.
Hvem kan henvende seg til pasientombudet?
Enhver kan henvende seg til pasient- og brukerombudet og be om at en sak tas opp til behandling. Den som henvender seg til pasient- og brukerombudet, har rett til å være anonym.
Hvilke rettigheter har jeg som pasient?
Pasientrettigheter
- Retten til å bli pasient – retten til å få vurdert sin helsetilstand og til å få nødvendig helsehjelp innen en individuelt fastsatt frist.
- Retten til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen og til å få informasjon.
- Retten til taushet om personlige opplysninger.
- Retten til innsyn i egen journal.
Når pasienten ikke vil ha hjelp?
Plikten til å yte nødvendig øyeblikkelig helsehjelp gjelder også dersom pasienten motsetter seg det eller mangler samtykkekompetanse. Dette er et unntak fra pasientens rett til å samtykke til helsehjelp.
Hvilke krav har pasienten?
Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten. Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Helsetjenesten skal gi den som søker eller trenger helsehjelp, de helse- og behandlingsmessige opplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett.
Hva er pasientombudet hjelpe med?
Pasientombudet arbeider for å ivareta pasientens behov, interesser og rettssikkerhet og for å bedre kvaliteten i helsetjenesten. Enhver kan henvende seg til pasientombudet, muntlig eller skriftlig. Det er mulig å henvende seg anonymt.
Når pasienten mangler samtykkekompetanse?
Samtykkekompetansen kan bare bortfalle dersom pasienten på grunn av ”fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming” ikke er i stand til å forstå begrunnelsen. En mindre reduksjon i forstandsevnen, herunder lettere alderdomssvekkelse, er ikke tilstrekkelig.
Hvem skal treffe vedtak om tvungen helsehjelp?
Det følger av første ledd at det er helsepersonell (pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav e, jf. helsepersonelloven § 3) som er ansvarlig for helsehjelpen som skal treffe et eventuelt vedtak om helsehjelp som pasienten motsetter seg (vedtak om tvungen helsehjelp).
Hva skal til for å tvangsinnlegges?
– Tvangsinnleggelse kan kun skje hvor det er helt nødvendig og en frivillig løsning ikke er mulig. Det kreves at personen har en alvorlig sinnslidelse. I tillegg må tvang være nødvendig enten på grunn av behandlingsbehov eller på grunn av fare enten for personen selv eller andre, sier avdelingsdirektøren.
Kan helsepersonell nekte å gi helsehjelp?
Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med de begrensninger som følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 4-9, skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen.
Hva om det er tvil om pasientens evne til å forstå hva samtykket innebærer?
Er helsepersonellet i tvil om pasienten forstår hva samtykket innebærer, gjelder hovedregelen om at pasienten skal anses å ha samtykkekompetanse, og at pasientens motstand mot tiltaket må respekteres.
Hva er pasientens grunnleggende behov?
Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten hevder at pasientene skal få dekket sine grunnleggende fysiologiske behov for mat, drikke, fysiske aktiviteter, personlig hygiene og eliminasjon. Det er nødvendig med konkrete tiltak som sikrer at pasientene får dekket disse behov.