En kronikk er en litt lengre artikkel som er saklig og informativ, men ikke tørr. Det er ofte et faglig innhold, men skrevet med et normalt språk uten bruk av fagterminologi.
Hva inneholder en kronikk?
En kronikk er en større artikkel om et aktuelt tema, skrevet med tanke på et allment publikum. Den skal bringe ny kunnskap eller innsikt og vekke debatt. Kronikken er en subjektiv sjanger, der du bruker jeg-form og tar stilling til det du skriver om.
Hvordan bygge opp en kronikk?
Hvordan ser kronikken ut?
- Artikkelen er saklig i formen, men gjerne muntlig og lett skrevet.
- Stilen er argumenterende og forklarende.
- Språket er ikke akademisk.
-
Kronikken presenterer konklusjoner eller standpunkter, og utvalgte premisser for disse.
-
Kronikken er aktuell, sett i en større sammenheng.
Hva er forskjellen på debatt og kronikk?
En kronikk er ikke det samme som et debattinnlegg. En kronikk er en artikkel skrevet av en bidragsyter (gjerne en ekspert) utenfor redaksjonen om et aktuelt tema. Et debattinnlegg er en tekst som argumenterer for et syn, gjerne politisk, skrevet av en noen som har partsinteresse av at dette synet kommer på trykk.
Hva er definisjonen på en kronikk? – Related Questions
Hvor mange ord i en kronikk?
Lengde: 500-1200 ord.
Hva er en aviskronikk?
En kronikk (av gresk khronos = tid) er en artikkel i en avis eller et tidsskrift om et emne eller tema. Vanligvis skrives ikke kronikker av noen som er ansatt i publikasjonen, men av noen med særlig kjennskap til emnet. En kronikk er et partsinnlegg, og hevder ikke å fremlegge den hele og fulle sannhet.
Hva en debatt?
Debatt er ordskifte eller meningsutveksling, diskusjon.
Hva er forskjellen på kronikk og leserinnlegg?
En kronikk er typisk sett en tekst som publiseres på fast spalteplass i en avis. Sjangeren skiller seg ikke mye fra leserinnlegg, men sistnevnte publiseres ikke nødvendigvis på fast plass. Både kronikker og leserinnlegg gir forfatteren mulighet til å ytre personlige meninger.
Hvordan skrive en debatt?
Det sentrale i en debattartikkel er en påstand og tilhørende argumenter som underbygger påstanden din. Påstanden er det synspunktet du har valgt i forhold til emnet. Du skal prøve å overbevise leserne om denne påstanden ved hjelp av gode og klare argumenter. I en debattartikkel bør du normalt ha 3-4 sterke argumenter.
Hvordan sette opp en debatt?
Debattleder introduserer tema og de viktigste problemstillingene i hver debatt. Ordet gis så til partirepresentantene etter tur, der de får 1 minutt til å presentere sitt standpunkt i saken. Deretter åpnes debatten og debattantene må be debattleder om ordet for å få snakke.
Hva er usaklige argumenter?
Et argument er usaklig dersom det har for liten holdbarhet/ relevans til å styrke eller svekke den norm/ påstand det er tale om, og samtidig har sterk påvirkningskraft. Dette gjelder ikke dersom det er tale om oppklaring av misforståelser.
Hvilke typer argumenter finnes det?
Direkte og indirekte argumentasjon
Når du argumenterer, begrunner du ditt syn i en sak. Direkte argumentasjon er argumentasjon ut fra sak eller fornuft. Indirekte argumentasjon er argumentasjon som først og fremst henvender seg til følelser.
Hvorfor argumenterer man?
Argumenter har to hovedfunksjoner. De brukes til å overtale andre og til å understøtte et standpunkt. Logikk er studiet av hvilke argumenter som understøtter et standpunkt. For å understøtte et standpunkt må argumentet både være relevant og riktig.
Hva heter de tre Appellformene?
Etos, logos og patos er de tre appellformene i retorikk. Retorikk er ofte definert som talekunst og som «kunsten å overbevise». Når du kommuniserer retorisk, er kommunikasjonen både effektiv og planlagt.
Hva er etos logos og patos?
etos – det å spille på avsenderens integritet og troverdighet. patos – det å spille på mottakerens følelser. logos – det å spille på mottakerens fornuft og intellekt med utgangspunkt i saken.
Hvordan drøfter man egentlig?
Drøfting er å kommentere og stille spørsmål til det du har redegjort for på. Å drøfte er ikke bare å liste opp hva ulike forfattere sier, men å vise at det finnes ulike tolkninger og forståelser av hva de skriver om. Gjennom å vurdere de ulike tolkningene opp mot problemstillingen, foretar du en drøfting.
Hva er forskjell på diskusjon og drøfting?
Å Drøfte er å diskutere med seg selv. Diskusjon foregår med argumenter. Et argument er et utsagn som brukes for å støtte eller svekke en påstand. Mange tror de drøfter når de gjengir andres argumentasjon eller refererer ulike synspunkter i en debatt: “Per Hansen mener “A” om spørsmål “B” på bakgrunn av “X”.
Kan man stille spørsmål i drøfting?
En drøfting består av argumentasjon hvor du undersøker og diskuterer et fenomen fra flere sider. Drøfting er å kommentere og stille spørsmål til det du har redegjort for.
Kan man ha egne meninger i drøfting?
Ikke skriv normativt ut fra dine egne, subjektive meninger, forteller Lahlum. Skal du ha med egne meninger, bør de begrunnes, opplyser Olav Ertsås i StudentTorget. – Dersom du bruker egne meninger i drøfting av et tema, sørg for å begrunne dem. Gjerne med støtte fra pensum, sier han.
Hva vil det si å gjøre rede for?
Gjøre rede for:
Redegjøre, gjøre greie for, greie ut – alle disse formuleringene betyr det samme. Når du gjør rede for noe, legger du begrunnelser og forklaringer til beskrivelsen. Kanskje er det lettere å få øye på det i en tekst med et enklere innhold.