Hvilke trær finnes i Norge?

Hvilke bartrær har vi i Norge?

Furu, gran, einer og barlind er de vanligste, og de eneste naturlige bartrærne i Norge, de to sistnevnte også i hele Skandinavia inklusive Danmark.

Hvordan ser osp ut?

Ospetrær kan bli tjue meter høye, men på skrinn jord er trærne mye mindre. Stammene er glatte og olivengrønne når trærne er unge, og i øvre deler på eldre trær. Eldre stammer sprekker opp og er mørkere. Bladene er meget karakteristiske, nær sirkelrunde eller med noe uttrukket spiss, men alltid med bukttanna kant.

Hvilke trær er løvtrær?

Karakteristiske løvtrær i edelløvskogen er eik, alm, ask, lind, lønn, svartor, hassel og bøk. I fjellbjørkeskogen vokser hardføre treslag som rogn, hegg, gråor, osp, selje og vier foruten den dominerende bjørka.

Hva kjennetegner bartrær?

Stammen består av tett ved, som er danna av trakeidar og er heilt utan kar. Han veks seg tjukkare ved celledeling og differensiering i kambiet. Bartre kan ha harpiksgangar i veden, borken eller blada.

Hva kaller vi skog hvor det vokser både bartrær og løvtrær?

I Norge har vi tre typer skog, barskog, løvskog og blandingsskog. Blandingsskogen er en skog med både bartrær og løvtrær. De fleste blandingsskogene finnes på Østlandet. Siden det er løvtrær i skogen vil de sleppe inn lys slik at det kan vokse ting nede på bakken.

Er bjørk bartre eller løvtre?

Nøysomme (hardføre) løvtrær, omfatter bl. a. norske arter som bjørk, osp, rogn, vier, selje, hegg og gråor, og vokser i temperert og subarktisk høyland med kalde vintre.

Hvor vokser bjørk i Norge?

Bjørk vokser i tørr og fuktig skog og ved myrkanter. Tørke tåler den dårlig. Utbredelse: Du finner den over hele landet, men oppe i fjellet får bjørka en lavere mer forvridd form med mørkebrun never. Noen skiller denne formen ut som en egen art, fjellbjørk.

Hva er forskjellen på gråor og svartor?

Gråor har som regel glatt bark også hos ganske stor individer og barken er lyst grå. De to artene har tydelig ulik utbredelse; svartor er varmekjær og finnes i lavlandet på Østlandet og langs kysten til Trøndelag, mens gråor er mer kuldetolerant og finnes i stort sett hele landet til opp i fjellskogen.

Kan man spise bjørk?

I Norge har vi tre arter bjørk (hengebjørk, vanlig bjørk / fjellbjørk og dvergbjørk), der alle kan benyttes.

Hvilke trær er giftige?

Hvorfor fyre med bjørk?

Bjørk inneholder jo mye energi og har fin hvit bark. Et særdeles dekorativt treslag å legge opp i vedlag inntil peis eller vedovn.

Er bjørk god ved?

– Hva slags treslag er best å fyre med? – Bjørk er mest vanlig, men all ved brenner, og det er et poeng, det må ikke være bjørk. Har du ikke behov for veldig mye varme så kan du klare deg godt med gran, furu, osp eller or, sier Gjølsjø.

Hva slags tre gir mest varme?

Kongen på haugen er bøk, en skikkelig hardhaus som varmer godt. Bøk har brennverdi på rundt 3000 kwH per fastkubikk m3. Den vanligste tresorten vi bruker som fyringsved i Norge er bjørk, den gir 2650 kwH. Så har du de noe mykere treslagene som furu, gran og or på rundt 2200 kwH.

Hva koster 1000 liter bjørkeved?

Hvilken tresort brenner dårligst?

De tresortene som egner seg minst for vedfyring er osp, gran og gråor, da disse brenner raskt opp og gir minst varmeutbytte pr. volum. Når du skal kjøpe ved, og du blir tilbudt blandingsved, lønner det seg å spørre om hvilke tresorter den inneholder, og gjerne fordelingen av dem.

Hvilken tresort mest av i Norge?

Det finnes mest bjørk i Norge, men vi bruker gran i veggene. Elgen foretrekker rogn. Se trærnes ti på topp-liste. Bjørk, gran, furu, or, rogn, osp, selje, eik, hassel og hegg, det er våre ti på topp – i antall.