Genmodifisering er en samlebetegnelse for mange ulike teknikker som innebærer endring av cellens genetiske sammensetning, altså en endring i DNA. Det fremstilles genmodifiserte bakterier, gjær, planter, fisk, forsøksdyr og dyr som produserer medisinsk viktige proteiner.
Hva kan vi bruke genmodifiserte organismer til?
Slik kan mikroorganismene brukes som «proteinfabrikker» som produserer nyttige råvarer for oss. Proteiner produsert på denne måten kalles rekombinante proteiner og har fått en rekke bruksområder innen medisin, forskning, mat- og fôrproduksjon, drivstoffproduksjon og som råvarer for annen industri.
Hvordan fungerer genmodifisering?
Når vi endrer DNA i planter eller dyr, kaller vi det genmodifisering. Vi kan lage genmodifiserte planter og dyr ved å sette inn gener fra andre organismer. Ett eksempel er en plante som har fått satt inn et gen fra en bakterie. Genet inneholder oppskriften på en insektsgift.
Hvordan genmodifisere organismer?
Mutagenese vil seie å bruke kjemikaliar eller strålebehandling som gir tilfeldige endringar i DNA. Metoden er mest kjent i samanheng med planteavl, men blir òg brukt på dyr, særleg laboratoriedyr. Omgrepet GMO omfattar heller ikkje klona dyr, og heller ikkje menneske som har fått arvestoffet endra ved genterapi.
Hva menes med en genmodifisert organisme? – Related Questions
Hva er positivt med GMO?
Genmodifisering kan gi mat som smaker bedre, har bedre næringsinnhold og gir mindre risiko for matvareallergi. Mer effektiv produksjon kan dessuten gjøre maten billigere på sikt. På lengre sikt er det håp om at gen- teknologien kan gi større matproduksjon.
Hva er negativt med genmodifisering?
Det vi vet er at bruk av GMO kan forårsake nye genkombinasjoner som kan ha uforutsette side-effekter. De nye genkombinasjonene kommer også til å være spredt lenge før eventuelle negative konsekvenser oppdages. Faren for at de nye egenskapene overføres til andre sorter/arter er stor. Konsekvensene kan bli fatale.
Er det lov med GMO i Norge?
Næringsmidler og fôrvarer produsert fra genmodifiserte organismer er ikke tillatt omsatt eller markedsført i Norge med mindre Mattilsynet har godkjent dette. Det finnes per i dag ingen godkjente mat- eller fôrprodukter under matloven.
Er GMO farlig å spise?
En godkjent GMO er derfor ikke farlig. Det kan være noe større risiko knyttet til GMO som ikke er godkjent og særlig til GMO som ikke har blitt risikovurdert. Dyr og mennesker som har spist GMO blir ikke selv genmodifisert. All maten vi spiser inneholder arvestoff (DNA), som igjen inneholder en lang rekke gener.
Hvorfor ønsker vi å genmodifisere?
Genmodifisering gjøres for å dyrke fram spesielle egenskaper. For eksempel har det bidratt til å dyrke fram korn som tåler ugressmidler og har større motstand mot sykdom, frukt som er mer holdbar og til å gi blomster andre farger.
Hvordan kan man genmodifisere planter?
Det finnes ulike teknikker for overføring av DNA til en plante, disse kan deles inn i to hovedgrupper, nemlig bruk av en jordbakterie og direkte DNA-overføringsteknikker. Hvis en organisme får overført gener fra en annen organisme, kalles den transgen.
Hva er CRISPR og hvordan fungerer det?
Systemet består dermed av en «gensaks» (Cas-proteinet) som ved hjelp av en «GPS» (RNA-molekylet) finner og kutter en spesifikk sekvens i arvestoffet fra det angripende viruset. Slik kan bakterien avverge virusangrepet. Det er beregnet at om lag halvparten av alle bakteriearter har et CRISPR-system.
Hvordan lages GMO?
Genmodifisert mat er næringsmidler som består av, inneholder, eller er framstilt ved hjelp av planter, dyr eller bakterier som har fått endret sine arveegenskaper ved hjelp av genteknologi.
Er det lov å genmodifisere?
Genteknologiloven regulerer fremstilling og all bruk av genmodifiserte organismer. Genteknologiloven stiller en rekke krav om godkjenning og melding før aktivitet kan igangsettes. Dette gjelder uansett om det er produksjon, forskning og undervisning eller privat aktivitet.
Hvorfor ønsker vi å genmodifisere?
Genmodifisering gjøres for å dyrke fram spesielle egenskaper. For eksempel har det bidratt til å dyrke fram korn som tåler ugressmidler og har større motstand mot sykdom, frukt som er mer holdbar og til å gi blomster andre farger.
Er det mulig å endre DNA?
Genteknologi brukes både i forskning, medisinsk behandling, jordbruk og industri. Man kan karakterisere og endre gener, kombinere gener på nye måter eller lage produkter fra gener.
Er det genmodifisert mat i Norge?
Næringsmidler og fôrvarer produsert fra genmodifiserte organismer er ikke tillatt omsatt eller markedsført i Norge med mindre Mattilsynet har godkjent dette. Det finnes per i dag ingen godkjente mat- eller fôrprodukter under matloven.
Er GMO farlig å spise?
En godkjent GMO er derfor ikke farlig. Det kan være noe større risiko knyttet til GMO som ikke er godkjent og særlig til GMO som ikke har blitt risikovurdert. Dyr og mennesker som har spist GMO blir ikke selv genmodifisert. All maten vi spiser inneholder arvestoff (DNA), som igjen inneholder en lang rekke gener.
Er banan genmodifisert?
Fordi bananer normalt formerer seg ved kloning (i likhet med våre poteter og så godt som alle typer frukt og bær), er de svært like genetisk. Dette betyr at når det kommer farlige sykdommer som visnesyke, rammer de store deler av avlingen. Det finnes ingen kjente bananvarianter som er motstandsdyktige mot visnesyke.
Hvilke land bruker GMO?
Dei største GMO-produksjonslanda målt i dyrkingsareal er USA, Brasil, Argentina, Canada og India. Soya, mais og raps blir først og fremst nytta i dyrefôr, medan bomull blir brukt til klede. Dei siste åra har om lag åtti prosent av soyaen som blir produsert i verda, vore genmodifisert.
Kan GMO redde verden?
Hvis genmodifisering av planter brukes på den riktige måten, kan det faktisk være med på å redde verden ved å gjøre avlingene våre mer motstandsdyktige, slik at de trenger mindre gjødsel og sprøytemidler, mener forskerne – også de mer skeptiske.